Har vi en naturlig intuisjon for hva vi bør spise?

For omtrent 100 år siden tok barnelege Clara Davis vare på femten babyer for å undersøke barnas spisevaner og -mønster over tid. I seks år fikk barna tilbud om 33 råvarer eller produkter.

• Råvarene ble enkelt tilberedt, altså, servert rå eller kokt. 
• All mat ble servert i egne skåler der ingenting ble blandet. 
• Ja, til og med salt ble servert i egen skål. 
• Barna måtte selv initiere hva de ønsket å spise, og personellet serverte barna nøyaktig det de selv hadde pekt seg ut. 

Maten barna fikk tilbud om:

Hva skjedde?

Fem av barna hadde rakitt når de kom til Claras klinikk. Rakitt er en sykdom som oftest skyldes langvarig mangel på vitamin D, og etter en stund gikk tilstanden over av seg selv uten noen form for behandling. Det ene barnet hadde alvorlig rakitt. Tran er rikt på vitamin D, og barnet valgte selv å drikke tran helt til tilstanden ble borte. Da sluttet barnet å drikke tran. Barna hos Clara holdt seg friske og fikk ingen mangelsykdommer, selv om de på egen hånd fikk styre nøyaktig hva og hvor mye de ønsket å spise (1). 

Ut fra denne studien mente man at barna selv muligens hadde en innebygd forståelse for hva de trengte av næring. Det har kommet en del kritikk mot studien, og å gjennomføre noe lignende i dag vil ikke være etisk forsvarlig.  

Men - vi har noen interessante studier gjort på dyr.

Studier viser at dyr kan velge mat basert på hvilket næringsinnhold maten har. Fred Provenza har gjort forsøk på sauser som beriket sauenes fôr med fosfor og sørget for at fôret smakte lønnesirup. Når sauene begynte å få mangel på fosfor lette de etter mat som smakte som lønnesirup. De lærte altså å assosiere fosforrik mat med smaken av lønnesirup (2).

Sprøtt, ikke sant?

Har mennesker denne egenskapen?

Det er gjort få studier på dette området, men det finnes noen forskere som i senere tid har forsøkt å teste om mennesker kan ha en form for intuisjon for hva de trenger å spise. I studiene til Mark Schatzker fikk deltakerne se bilder av frukt og grønnsaker, og måtte velge ett av to par med frukt og grønnsaker. Dette måtte de gjøre mange ganger.
 

Årsaken til at frukt og grønnsaker ble valgt var fordi at innholdet av næringsstoffer kan variere stort i frukt og grønnsaker, og da kan man enklere se om næringsinnholdet har betydning for valget, enn om man hadde valgt en matvaregruppe som har et likere næringsstoffinnhold.

Hva fant de?

Forskerne fant at deltakerne ikke bare valgte de råvarene med mest vitaminer og mineraler, men også valgte de kombinasjonene som sørget for å dekke næringsbehovet. Vitamin- og mineralinnholdet hadde altså en betydning for hvilke matvarer de valgte. 

Dette har de senere testet på ulike måter, også med andre matvarer, men ser de samme trendene - at matvalgene deltakerne tok utfylte hverandre på en slik måte at de fikk i seg de vitaminene og mineralene de hadde behov for. Det så også ut som at folk valgte matvarer ut fra å ikke få for mye av enkelte næringsstoffer (3).

Hva gjør den ultraprosesserte maten med oss?

Reklamen for Smash sier “Det skal godt gjøres å spise bare én”. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er tilnærmet umulig å spise bare én. Etter min mening er nok Smash en av verstingene, men det er ikke bare smash dette handler om. 

“The bliss point”

The bliss point beskrives som “the amount of an ingredient such as salt, sugar or fat which optimizes deliciousness (in the formulation of food products)“ (4). Denne sammensetningen gjør maten mer tiltrekkende, enn om salt, sukker og fett spises hver for seg i de samme mengdene. TIlsetter du krønsj (slik som i smash) blir det enda vanskeligere å slutte å spise. Howard Moskowitz er kjent for sitt arbeid, da han optimaliserte smak på ulike produkter. Han fikk til og med spagettisausen til å bli oppleves som ekstra god (5). 

Men - er det fordi maten faktisk smaker bedre?

I 2019 gjennomførte Kevin Hall en studie der 20 deltakere ble randomisert til å spise enten ultraprosessert eller minimalt prosessert mat i to uker før de byttet over til det andre kostholdet. Deltakerne fikk spise så mye de ønsket, og innholdet av karbohydrater, proteiner, fett og fiber var likt. I løpet av to uker på det ultraprosesserte kostholdet spiste deltakerne 500 kval mer om dagen la på seg 0,9 kilo, men gikk ned 0,9 kilo på det minimalt prosesserte kostholdet. Deltakerne fikk spørsmål om de opplevde at det ene kostholdet smakte bedre enn det andre, og smak så ikke ut til å ha en innvirkning på at deltakerne spiste mer på det ultraprosesserte kostholdet (6).

Jeg siterer Schatzker "Studies have shown animals use flavour as a guide to the vitamins and minerals they require. If flavour serves a similar role for humans, then we may be imbuing junk foods such as potato chips and fizzy drinks with a false ‘sheen’ of nutrition by adding flavourings to them. In other words, the food industry may be turning our nutritional wisdom against us, making us eat food we would normally avoid and thus contributing to the obesity epidemic” (7). 

Har du lyst på potetgull og sjokolade så er det nok ikke den naturlige intuisjonen som tilsier at du trenger nettopp potetgull og sjokolade, men kanskje er det noe i dette. Når du får veldig lyst på nettopp en type mat, er det kanskje kroppen som forteller at du har behov for eller flere typer næringsstoffer. 
Vi vet ikke sikkert om vi har en naturlig intuisjon for hva vi bør spise, men vi vet at den ultraprosesserte maten kan påvirke oss til å innta mer energi enn vi har behov for, uten at vi føler oss mer mett eller tilfreds (6).

Kilder

1. Davis, CM. Results of the self-selection of diets by young children. Canadian Medical Association Journal 1939(41) 
2. J. J. Villalba, F. D. Provenza, J. O. Hall, C. Peterson, Phosphorus appetite in sheep: Dissociating taste from postingestive effects,, Journal of Animal Science, Volume 84, Issue 8, August 2006, Pages 2213–2223, https://doi.org/10.2527/jas.2005-634
3. Brunstrom JM, Schatzker M. Micronutrients and food choice: A case of 'nutritional wisdom' in humans? Appetite. 2022 Jul 1;174:106055. doi: 10.1016/j.appet.2022.106055. Epub 2022 Apr 18. PMID: 35447161.
4. Wikipedia contributors. (2022, June 25). Bliss point (food). In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 09:38, November 16, 2022, from https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Bliss_point_(food)&oldid=1095002265
5. Rao P, Rodriguez RL, Shoemaker SP. Addressing the sugar, salt, and fat issue the science of food way. NPJ Sci Food. 2018 Jul 16;2:12. doi: 10.1038/s41538-018-0020-x. PMID: 31304262; PMCID: PMC6550161.
6. Hall KD, Ayuketah A, Brychta R, Cai H, Cassimatis T, Chen KY, Chung ST, Costa E, Courville A, Darcey V, Fletcher LA, Forde CG, Gharib AM, Guo J, Howard R, Joseph PV, McGehee S, Ouwerkerk R, Raisinger K, Rozga I, Stagliano M, Walter M, Walter PJ, Yang S, Zhou M. Ultra-Processed Diets Cause Excess Calorie Intake and Weight Gain: An Inpatient Randomized Controlled Trial of Ad Libitum Food Intake. Cell Metab. 2019 Jul 2;30(1):67-77.e3. doi: 10.1016/j.cmet.2019.05.008. Epub 2019 May 16. Erratum in: Cell Metab. 2019 Jul 2;30(1):226. Erratum in: Cell Metab. 2020 Oct 6;32(4):690. PMID: 31105044; PMCID: PMC7946062.
7. University of Bristol. New research shows human possess surprising nutritional intelligence https://www.bristol.ac.uk/news/2022/april/nutritional-intelligence-media-release.html