Trenger barn multivitaminer? Det korte svaret er NEI

Mange tar multivitaminer - til tross for manglende dokumentasjon på deres nytteverdi for friske mennesker. Blir vi påvirket av markedsføringen?

En norsk undersøkelse viser at 42 % av norske 3-4 åringer tok multivitaminer minimum en gang i løpet av registreringsperioden som var på 3-4 dager. Vi vet også at en stor andel eldre barn tar multivitaminer. Salget av kostilskudd rettet mot barn er ventet å øke i årene fremover.

Spiller på din usikkerhet

Det dukker stadig opp reklame for kosttilskudd rettet mot barneforeldre. Denne reklamen stiller seg i rekken av eksempler. Den spiller på din usikkerhet, og bygger ikke på et vitenskapelig belegg for at friske barn trenger multivitaminer. 

De nye kostrådene anbefaler opp til åtte porsjoner frukt og grønt daglig. I reklamen benyttes en småbarnsmor med ernæringsbakgrunn som gir sine barn multivitaminer for å sikre næringsbehovet. 

Da føler jeg at jeg gjør noe riktig, lyder et sitat fra annonsen. Det skrives også at kosttilskudd ikke er nødvendig dersom man får barn til å følge kostrådene. Dette kan skape en bekymring for barns næringsinntak om man ikke når denne mengden frukt og grønt, eller klarer å følge kostrådene i sin helhet. 

Alle småbarnsforeldre vet det. Å få barnet til å spise “åtte om dagen” er for de fleste en utopi. Selv om det anbefales å spise fem til åtte porsjoner frukt og grønt daglig, betyr ikke det at barn som spiser mindre, automatisk mangler næringsstoffer. 

Råvarene er overlegne

Du har kanskje lest på pakken “Kosttilskudd er ingen erstatning for et variert kosthold”? Det er ikke uten grunn. 

Enkelte næringsstoffer får mer oppmerksomhet enn de fortjener. Kroppen trenger flere næringsstoffer samtidig for å fungere optimalt. I multitaminer finner du ofte 10-20 vitaminer eller mineraler. Men du skal vite at det finnes over 26.000 bioaktive stoffer i maten vi spiser. Mange av disse stoffene har helsefremmende effekter du ikke finner i tilskudd. En annen viktig faktor er det vi kaller matens matriks. Det er den fysiske og kjemiske strukturen til hele matvarer, og denne matriksen påvirker hvordan kroppen benytter næringsstoffene vi spiser. 

Råvarer gir oss en pakke av næringsstoffer som samspiller på måter vi ikke kjenner til. Vi kan ikke kopiere funksjoner vi ikke kjenner til inn i et kosttilskudd.

Helse kommer ikke pilleform

Vi vet at høyt inntak av enkelte næringsstoffer i form av tilskudd er forbundet med økt risiko for enkelte negative helseutfall. Vi mangler også forskning på hvordan tilskudd påvirker barn på lang sikt. Det er heller ikke dokumentasjon for at tilskudd kan “gjøre opp for” et utilstrekkelig kosthold hos barn som er i vekst. 

Kan jerntilskudd påvirke tarmflora negativt? Et eksempel på hvordan jernpulver virker annerledes enn mineraler fra mat

En studie undersøkte effekten av jerntilskudd i form av pulver hos seks måneder gamle barn fra Kenya. Resultatene viste at jerntilskudd påvirket tarmhelsen negativt hos spedbarn. Antallet gunstige bakterier i tarmen ble redusert, mens mengden sykdomsfremkallende bakterier økte.

Inntak og opptak er to forskjellige ting

Inntak handler om hvor mye av næringsstoffene du finner i maten (for eksempel den mengden du kan lese om på kosttilskuddspakken). Biotilgjengelighet handler om hvor mye som faktisk blir tatt opp i tarmen. Hvordan næringsstoffene tas opp i kroppen, avhenger av mange faktorer. Blant annet matriksen, men også faktorer slik som tarmhelsen. En god tarmhelse være viktig for hvordan vi nyttiggjør oss av næringsstoffene fra maten. Ubalanse i tarmen kan for eksempel føre til dårligere opptak av næringsstoffer. 

Dette bør du som forelder gjøre

Vi mener vi bør være ydmyke overfor tilskudd, og ikke ty til multivitaminer bare fordi vi føler at vi gjør noe riktig. Henger vi oss opp i tall - slik som mengden næringsstoff på en emballasje, kan vi miste helhetsperspektivet. 

For å fremme god helse, bør vi basere kostholdet på hele råvarer. Der kommer næringsstoffene i komplekse strukturer som samhandler med kroppens fysiologi (og tarmhelse) på en måte som er bra for oss. 

Her bør du legge hovedfokuset: 

• Basere kostholdet på råvarer 
• Legg til rette for variasjon av råvarer
• Gi en kombinasjon av animalsk mat og frukt og grønnsaker daglig
• Begrens inntaket av ultraprosessert mat

Vi gir matvaner - ikke bare matvarer

Barn må lære seg å like mat. De skal også lære seg gode matvaner. Det er noe tilskudd aldri kan gjøre for deg eller barnet ditt. Det viktigste vi som foreldre kan gjøre er å gi barna en variasjon av råvarebasert mat. Ikke la kosttilskudd erstatte dette, men bruk dem kun når det er et dokumentert behov.

Her er en artikkel som kan hjelpe deg som er småbarnsforelder og ønsker legge til rette for at barna spiser variert og får et bra forhold til mat.

Dette er en generell artikkel om multivitaminer som markedsføres mot barneforeldre. Noen grupper er anbefalt å innta enkelte typer tilskudd. Eksempelvis anbefales det at barn som ammes får tilskudd av vitamin D. Les mer om hvilke grupper som anbefales hvilke tilskudd her. Er du usikker på om ditt barn trenger ytterligere tilskudd enn det som er anbefalt bør du kontakte personer med fagkompetanse på området.

KILDER 

Barabási, A.-L., Menichetti, G., & Loscalzo, J. (2020). The unmapped chemical complexity of our diet. Nature Food, 1, 33–37.

Barone M, D’Amico F, Brigidi P, Turroni S. Gut microbiome-micronutrient interaction: The key to controlling the bioavailability of minerals and vitamins? Biofactors. 2022;48(2):307-314. doi: 10.1002/biof.1835. 

Custom Market Insights. (n.d.). Pediatric supplements market. Custom Market Insights. https://www.custommarketinsights.com/report/pediatric-supplements-market/

Davidsson L, Kastenmayer P, Szajewska H, Hurrell RF, Barclay D. Iron bioavailability in infants from an infant cereal fortified with ferric pyrophosphate or ferrous fumarate. The American Journal of Clinical Nutrition. 2000 Jun;71(6):1597-1602. DOI: 10.1093/ajcn/71.6.1597. (Studie fra år 2000 på opptak av jernfumarat og jernpyrofosfat)

Folkehelseinstituttet. (2016). Ungkost-3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge 2016 [Rapport]. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/rapport-ungkost-3-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-4-aringer-i-norge-2016.pdf

Folkehelseinstituttet. (2017). Ungkost-3: Kosthold blant 9- og 13-åringer [Rapport]. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2017/ungkost-3-rapport-blant-9-og-13-aringer_endeligversjon-12-01-17.pdf

Harrington M, Hotz C, Zeder C, Polvo GO, Villalpando S, Zimmermann MB, Walczyk T, Rivera JA, Hurrell RF. A comparison of the bioavailability of ferrous fumarate and ferrous sulfate in non-anemic Mexican women and children consuming a sweetened maize and milk drink. Eur J Clin Nutr. 2011 Jan;65(1):20-5. doi: 10.1038/ejcn.2010.185. Epub 2010 Sep 15. PMID: 20842166. (Studie fra 2011 på opptak av jernfumarat og jernsulfat fra maisdrikk)

Li, K., Wang, X.-F., Li, D.-Y., Chen, Y.-C., Zhao, L.-J., Liu, X.-G., Guo, Y.-F., Shen, J., Lin, X., Deng, J., Zhou, R., & Deng, H.-W. (2018). The good, the bad, and the ugly of calcium supplementation: A review of calcium intake on human health. Clinical Interventions in Aging, 13, 2443–2452. https://doi.org/10.2147/CIA.S157523

Monsen ER. Iron nutrition and absorption: dietary factors which impact iron bioavailability. J Am Diet Assoc. 1988 Jul;88(7):786-90. PMID: 3290310. 

O'Connor, E. A., Evans, C. V., Ivlev, I., et al. (2022). Vitamin, Mineral, and Multivitamin Supplementation for the Primary Prevention of Cardiovascular Disease and Cancer: A Systematic Evidence Review for the U.S. Preventive Services Task Force. Agency for Healthcare Research and Quality.

The Business Research Company. (n.d.). Pediatric supplements global market report. The Business Research Company. https://www.thebusinessresearchcompany.com/report/pediatric-supplements-global-market-report

Tang, M., Frank, D. N., Hendricks, A. E., Ir, D., Esamai, F., Liechty, E., Hambidge, K. M., & Krebs, N. F. (2017). Iron in Micronutrient Powder Promotes an Unfavorable Gut Microbiota in Kenyan Infants. Nutrients, 9(7), 776. https://doi.org/10.3390/nu9070776

Uebanso T, Shimohata T, Mawatari K, Takahashi A. Functional Roles of B-Vitamins in the Gut and Gut Microbiome. Mol Nutr Food Res. 2020;64:e2000426. doi: 10.1002/mnfr.202000426. 

WCRF/AICR. (2018). Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: A Global Perspective. London: World Cancer Research Fund International.