Dette er forskjellen på prosessert og ultraprosessert mat

Samtidig som ultraprosessert mat har fått oppmerksomhet blir begrepet blandet med prosessert mat. Men "ferdigmat" er ikke alltid synonymt med prosessert mat. Her blandes begreper som igjen kan føre til forvirring. Det meste av maten vår er prosessert på en eller annen måte. 

Prosessert mat kan omtales som alt fra å tørke fisk for eksport på 1800-tallet, å skjære tomat i to eller å ovnsbake potet.

Men prosessering kan også være å lage en planteburger basert på proteinisolater, stivelse og olje, som så må tilsettes konsistensmidler og aromastoffer for at den skal kunne ha en konsistens og smak som appellerer til deg. Det er noen vesentlige forskjeller mellom prosessert og ultraprosessert mat. 

 Prosessering i seg selv kan være positivt

Vi har siden tidenes morgen prosessert maten vår, og det har en rekke fordeler. Det sørger for å øke holdbarheten til maten. Helseeffekten fra maten vi spiser kan også påvirkes av hvordan maten er prosessert. 

Morofakta:

• Rå potet gir magesmerter, men varmebehandling sørger for at disse effektene forsvinner. Til gjengjeld blir poteten smakfull og noe som bidrar med bra næring for oss.
• Melk er varmebehandlet for å redusere potensielle sykdomsfremmende bakterier. Man lager man yoghurt vil det under produksjonen dannes melkesyrebakterier som har positiv påvirkning på tarmen vår.
• En varmebehandlet tomat gir deg mer av antioksidanten lykopen, enn rå tomat gir. Mens rå tomat ofte inneholder mer vitamin C

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men jeg tror du forstår hvor jeg vil. Prosessering gjør at samme mat kan påvirke helsen vår positivt, men på ulike måter.

Men det bidrar også til et mer variert kosthold og sist, men ikke minst, matglede. Tenk så kjedelig det ville vært å spise all mat rå i sin naturlige form. 

Dette er forskjellen på prosessert og ultraprosessert mat

Hvorfor prosesseringen gjøres, altså hensikten med prosesseringen, bidrar til å avgjøre om maten er ultraprosessert eller ikke: 

Prosessert mat: 

Hensikten med prosessering er å forlenge holdbarheten til råvarer, ivareta mattrygghet og forbedre smak.

For eksempel syltet eller hermetisk frukt og grønt, saltet eller speket kjøtt og fisk, ost og brød.

Ultraprosessert mat: 

Hensikten med ultraprosessering handler om å lage mat som er klar for å spises hvor som helst og når som helst, gjøre de unaturlig velsmakende og er laget for profitt for de som selger dem.

UP-mat er industriprodukter ofte laget av ekstrakter (vegetabilsk olje, stivelse, proteinisolater, sukker og sukkerarter). Maten er gjort unaturlig velsmakende ved å bruke kosmetiske ingredienser (aromastoffer, konsistensmidler, smaksforsterkere, fargestoffer, søtstoffer). I tillegg brukes avanserte prosesseringsmetoder som ekstrudering og deodorisering. 

Gjør tilsetningsstoffer maten ultraprosessert?

Det kommer an på! Hensikten med å tilsette tilsetningsstoffet er også her avgjørende. 

Dette gjør ikke maten ultraprosessert:

• Dersom tilsetningsstoffet benyttes for å forlenge holdbarhet eller ivareta mattrygghet.

Dette gjør maten ultraprosessert:

• Dersom tilsetningsstoffet benyttes for å sminke maten, enten for å kamuflere mangel på råvarer eller gi maten bedre smak, konsistens eller farge gjør det maten ultraprosessert. 

Er tilsetningsstoffer farlige? Tilsetningsstoffer er en stor gruppe stoffer. De fleste er nok helt uproblematiske. Men noen tilsetningsstoffer har vist å kunne påvirke negativt, spesielt gjennom tarmen (de fleste studier er gjort på forsøksdyr. Men det er dyrestudier som ligger til grunn for godkjenning av flere av disse stoffene).